Leppestift, greske guder, nostalgi, medisin og godteri: Hva har disse ordene til felles? De beskriver duften av fiol. Den er myteomspunnet, ettertraktet, glemt og smyger seg sømløst inn blant notene i favorittparfymen din. Neste ingrediens ut i serien om pudrede dufter er den yndige og sødmefulle fiolen.
Blomstenes egen gourmand?
I likhet med irisen fra forrige brev, er også fiolen en pudret, floral duft, men mer sødmefylt og delikat i sin karakter. Kombinasjonen av det søte, matte, og innimellom lett medisinske gjør at blomsterduften ofte forbindes med både sminke og søtsaker. Fiolen minner meg spesielt om bilferier i Sverige som barn, da jeg fikk en liten boks med fiolpastiller, som jeg fortsatt kjenner duften av hver gang jeg lukter på Lipstick Rose. Blomsten kan også ha florale og treaktige fasetter – og det er nettopp ingrediensens kompleksitet som gjør at fiolen fungerer så godt i mange ulike typer parfymer.
For en fiol-kjenner er Lipstick Rose og Mojave Ghost kanskje ingen overraskelse, mens fiolens tilstedeværelse i den fruktige, grønne Bal D’Afrique og D’Orsays M.A. – en aldehydisk, ren musk – kjennes mindre åpenbare. Blanche har også en fiol-note som bidrar til duftens sødmefulle renhet. I Oud Satin Mood gjør derimot fiolen at ouden blir mer raffinert og mindre animalsk. Med andre ord: du kan ikke alltid spotte fiolen ved første sniff, istedenfor bidrar den til å binde de andre notene sammen, og gjøre parfymen sømløs, særegen opplevelse.
Det er den karakteristiske sødmen som fiolen likevel kan gjenkjennes på. Det slår meg at fiolen kanskje er en blomstenes gourmand. Duften skiller seg fra amber og vanilje, men gir likevel den en lignende følelse på kjølige høstdager.
Pudrede parfymers historie
Fiolen har røtter langt tilbake i historien, og er både kjent for sitt mytiske og medisinske opphav. I antikkens Hellas ble blomsten brukt for alt fra fertilitet til hodepiner. Følger vi det mytiske sporet, skal fiolen vært oppfunnet av guden Zeus, som brukte blomsten for å uttrykke sin kjærlighet for elskeren, Io – som blomsten også er oppkalt etter på gresk. Videre har navnet ‘io’ vært utgangspunktet for betegnelsen ‘ioner’ i kjemien, som ikke er like tilfeldig som det høres ut som. Men dette kommer jeg tilbake til litt senere.
Ikke bare i mytologien har fiolen vært en kjærlighetens blomst. Blomsten ble særlig populær i vestlige, velstående kretser på 1700-tallet, da den ble kjent som favorittblomsten til paret Napoleon og Josephine Bonaparte. Hvert år, på jubileumsdagen deres, sendte Napoleon en bukett med fioler til Josephine. Etter hennes død la han fioler på graven hennes. Deres kjærlighet for fiolen bidro også til å gjøre det til deres tid mest ettertraktede, eksklusive duft. På den tiden krevde det 33.000 kilo fiol for å utvinne én liten kilo essens. Ganske dyrt og ikke så effektivt, med andre ord. I researchen min rundt fiolen kommer jeg for eksempel over historien om Margaret Gainer som i 1893 ble dømt til 30 dagers fengsel etter å ha forsøkt å stjele en flaske fiolparfyme hos frisøren. Hvorvidt det var flaskens fortryllende innhold eller den høye statusen knyttet til parfymen som var årsaken, er vanskelig å si. Sikkert litt av begge deler.
