OUD Extrait de parfum

Patchouli en aromatisk plante med opprinnelse i Indinesia, som nesten ikke har noen lukt i frisk tilstand. Bladene må først tørkes og fermenteres for at duftmolekylene skal utvikles. Etter destillasjon må oljen modnes i tønner i flere måneder for å oppnå sitt fulle potensial.

Når den er ferdigmodnet, viser Pogostemon cablin en kraftig duftprofil med jordaktige, treaktige og røykfylte noter, samt kamferaktige, sirupsaktige og til og med mugne nyanser. Noen sammenligner duften med lukten av en fuktig kjeller.

På slutten av 1800-tallet ble patchouli spesielt populært i Frankrike, der den ble assosiert med “kvinner av lett dyde”. I flere tiår hadde den et rykte for å være litt vulgær, men i 1970-årene ble den et symbol på frihet da hippiebevegelsen adopterte duften.

I dag er patchouli en essensiell ingrediens i både feminine og maskuline parfymer, og dens kraftige, sensuelle duft fortsetter å fascinere. Den tilfører dybde, karakter og varighet i mange duftkomposisjoner og er spesielt populær i orientalske, treaktige og chypre-dufter.

Safranen blir utvunnet fra pistillene til en spesiell krokusart, og er verdens mest kostbare krydder, ofte kalt “det røde gull”.

På grunn av innholdet av safrol, en svært allergifremkallende forbindelse, brukes ikke naturlig safran direkte i parfymeproduksjon. I stedet gjenskapes dens effekt med en derivatforbindelse kalt safranal.

Safran har en kraftig, bitter og lett metallisk duft, med en kompleks karakter som både kan oppleves varm og kald. Den tilfører også en læreaktig og tjæreaktig nyanse til duften, noe som gir dybde og kontrast.

Francis Kurkdjian bruker ofte safran i toppnotene for å bryte opp sødmen i sitrusnoter og tilføre en mer interessant egde. Safran er også en populær komponent i oud-baserte parfymer og amber-akkorder, der den forsterker duftenes varme og kompleksitet.

I parfymeri brukes kun to rosesorter for sine duftende egenskaper: Rosa damascena og Rosa centifolia. Damascena-rosen, eller damaskusrosen, er kjent for sine distinkte honningaktige nyanser og lett krydrede duft. Denne gamle sorten er den mest brukte i parfymeri. Den dyrkes hovedsakelig i Bulgaria, Tyrkia og Iran.

Forskjellige duftprodukter som rosevann, roseolje og rose-absolutt utvinnes ved ulike ekstraksjonsmetoder, som hver gir sine særegne olfaktoriske egenskaper. Rose-absolutt, som utvinnes ved hjelp av flyktige løsemidler, har rike, rosete florale noter som brukes primært i hjertet og basen av en duft.

Elemi er en harpiks fra det høye treet Canarium commune, som tilhører samme botaniske familie som frankincense (olibanum) og myrra. Akkurat som disse produserer treet en harpiksaktig gummi når barken snittes. Elemi har vært brukt i tradisjonell asiatisk medisin som en universalmedisin, og i Kina har den blitt brent som røkelse.

For parfymører er det spesielt interessant å bruke oljen som utvinnes gjennom dampdestillasjon av den hvite harpiksen. Duften har en karakteristisk sitrusaktig friskhet, med noter av sitron, sitronpepper og røkelse. Denne kombinasjonen tilfører friskhet i toppnotene i en parfyme.

Elemi har også en lett treaktig og balsamisk karakter, som gir dybde og utvikler seg i hjertet av duften, noe som gir parfymen både friskhet og varme.

Kraften og kompleksiteten i oudens musky, treaktige, læraktige, røykfylte og honningaktige duft er like fascinerende som mysteriet rundt dens opprinnelse. Den skapes nemlig tilfeldig, avhengig av en soppinfeksjon i det sørøstasiatiske treet kjent som agarwood (Aquilaria). Kun syke trær produserer den aromatiske harpiksen som destilleres til olje.

Oud er blant de mest ettertraktede ingrediensene i parfymeri og også en av de dyreste, noe som har ført til ulovlig hogst. For å motvirke dette har Francis Kurkdjian valgt en oud produsert etter prinsippene for rettferdig og bærekraftig handel. Han kombinerer dens vibrerende noter med intense blomster, krydder og andre tresorter for en hypnotisk duftbane.