Er ikke vi alle på evig utkikk etter vår signaturduft? Parfymen som er akkurat deg. Hva kommer den til å lukte? Eller dersom du allerede har funnet den – var det akkurat dette du forventet? De fleste av oss har nok derimot innsett at jakten på denne parfymen potensielt kan bli et livslangt prosjekt. I mellomtiden bruker vi dufter som utgjør lengre eller kortere forelskelser, trender og tabber, før de omsider kanskje blir til signaturen du glemte at du lette etter.
The New perfume av John William Godward (1914)
Jakten på en signaturduft
Det finnes altså ingen oppskrift på hvordan finne denne mystiske signaturduften utover å prøve mye forskjellig. Særlig på huden, og særlig dufter du egentlig ikke kunne se for deg å gå med. (Om det er en erfaring man får av å jobbe med parfyme, og som jeg igjen og igjen må minne meg selv på, så er det nettopp hvor overrasket du kan bli av å prøve en tilfeldig duft på egen hud).
Istedenfor går de fleste av oss gjennom faser der vi trekkes mot forskjellige dufter. Dette kan ha å gjøre med sesonger – slik du sjeldent har lyst på det samme om sommer og vinter. I det minste dufter ting forskjellig i ulikt klima. Det kan også ha å gjøre med faser i livet, assosiasjoner som oppstår og falmer, nyoppdagelser og oppheng som omsider tar slutt. Det har også å gjøre med trender.
Enten du liker å innrømme det eller ei, er duften du liker påvirket av hva som foregår rundt deg i samfunnet. På samme måte som klær, mat, interiør, musikk endrer seg med tiden, for så å bevege seg over til noe annet.
Vi følger med, følger etter, og vår personlige lille versjon av verden formes etter samfunnets strømninger, trender og tendenser. Fra andre siden av parfymeridisken er det helt tydelig: Dette gjelder også duft.
Dufttendenser endrer seg ikke bare med tiden, men også i rom. Det kan for en norsk parfymekunde virke vanskelig å forstå at Latinmerikanske menn trekkes mot søte, fruktige dufter (tenk Pulp fra BYREDO, som skal lukte som et fruktfat, eller Aqua Vitae Cologne forte fra MFK, som er en sødmefylt, men frisk cologne). Tradisjonelt er vanilje en maskulin duft i India, mens det imidlertid er få menn i Norge som går med eksplisitte vaniljedufter – i hvert fall vil de nok ikke innrømme det. Her er det vanligere med kjøligere, lettere dufter med innslag av sitrus, urter og trenoter. Litt som den norske naturen, egentlig. Omgivelser og assosiasjoner er ikke bare med på å prege hvilke parfymer vi kjøper, men faktisk hva vi liker.
Samtidig har grensene mellom det maskuline og det feminine fått lov til å gli mer over i hverandre de siste årene (slik det også var tidligere- før den markedsstyrte kjønnsdelingen av duft gjorde sitt inntog en gang på midten av 1900-tallet). Det ligger noe maskulint i å omfavne det feminine, på samme måte som det ligger noe fint i å se forbi den tradisjonelle kjønnsdelingen i sin helhet. Hos oss anser vi alle duftene våre som unisex, nettopp fordi smaken (og huden) er så ulik fra person til person. Hva som er feminint for én, kan være maskulint for en annen. Eller så trenger ikke en duft være noen av delene. Den kan få lov til å bare være god.
Først sandeltreet – men hva nå?
Samtidig har duft-influensere og parfyme-forumer som Fragrantica gjort det enklere å oppdage dufter gjennom andre kanaler. Det er ikke lengre personene du passerer på gaten eller bestselgerne i parfymeriet som avgjør din neste duft, me. Mulighetene blir flere når du kan få tips fra ulike hjørner av internett. Til gjengeld blir også hypene større, og trendene tydeligere. Det finnes flere eksempler på dette hos oss.
Det er gøy å følge med på trender innen parfyme. Hvor oppstod de, hvordan oppstod de, og hvem er det som trekkes mot den ene og den andre duft-trenden? En kollega fortalte meg en gang at det for noen år siden plutselig hadde kommet en bølge av 16-åringer innom butikken. De alle ønsket å lukte på Lavanda Imperiale. Duften er ikke tung, men en klassisk og distinkt lavendel som du ikke ville sett for deg på en på en tenåring i det 21. århundre. Men fordi det var Gossip Girl-karakteren Blair Waldorf sin signaturduft, fikk den plutselig et øyeblikk i glansen blant en ny og yngre kundegruppe.
Andre trender er vanskeligere å spore årsaken til. Heller enn parfymen i seg selv, treffer notene som brukes en nerve i tiden. Sandeltre er en sånn note, og kanskje en av de duftingrediensene som best oppsummerer det siste tiåret. I mange år har BYREDOs Gypsy Water vært en bestselger på grunn av sin varme, men ikke overdrevent søte karakter. Hudnær, men med en frisk åpning. Markant, men ikke for mye. Og så er det en duft bygget opp rundt sandeltreet. Det er en duft "alle" kan like.
Den varme, lune karakteren har vedvart, men de siste par årene har tendensen blitt varmere, søtere, kraftigere. Kanskje er det noen år med pandemi (som vi praktisk kan lene alle teorier opp mot i vår tid, men jeg gjør det likevel) som trakk oss mot alt som var litt mer. Vi ville gjøre mer, føle mer, være mer. Ingen parfyme setter fingeren på dette bedre enn Maison Francis Kurkdjians Baccarat Rouge 540. En sødmefylt, pudret, intens forlengelse av huden. Med noter av sjasmin, safran, sedertre og ambergris, er den også en forlengelse av forløperen av lune sedertre-dufter. Det hjalp også at den er Rihannas uttalte signaturduft, og deretter har vært å dufte på rekken av glamorøse og kjente nakkegroper som fulgte etter.
Nå har Oslo – verden! – luktet av Baccarat Rouge 540 i noen år. Hva blir det neste? Som med alle trender – når skjørtene ikke kan bli lengre, kommer det til et punkt hvor de snur og blir kjempekorte. Bare se på Miu Miu. Til sammenligning, i fjor lanserte Kurkdjian en ganske annen søsterduft, 724. Den er frisk og aldehydisk, og langt fra 540. Kanskje en dyp, varm og krydret trend ikke kan følges av noe annet enn en frisk, ren og floral duft? Det ser kanskje sånn ut.
Marianna Nord, Bois de Santal
En friskere tid i møte
Etter mange år med fokus på naturlige ingredienser, har det oppstått en motvekt. I parfyme – men kanskje like mye som en generell tendens. Det naturlige har fortsatt en viktig rolle, men samtalen rundt naturlig vs kjemisk har blitt mer nyansert de siste årene, og med god grunn. Hudlegen Dr. Barbara Sturm lager verdenskjent hudpleie i laboratoriet, og parfymeneser begynner mer eksplisitt å bruke syntetiske ingredienser. Syntetisk, så vel som naturlig, kommer i både høy og lav kvalitet. Syntetiske ingredienser gir imidlertid muligheten til å bruke en rekke parfymenoter som ellers ville vært vanskelige, umulige eller uetiske å få tak i, slik som musk opprinnelig kommer fra kjertler hos dyr, og i dag kun selges i syntetisk form.
Synthetic Jungle fra Frédéric Malle er et eksempel på en nylansert duft som fremmer det syntetiske og dens egenskaper. Den er uhyre grønn og frodig. Den er en stor bukett med tulipaner, dersom tulipanen hadde hatt en duft. I hvert fall er det dit tankene mine dras når jeg tar den på. Det er en uforståelig men fantastisk jungel av grønt, som likevel glir sømløst inn med huden. Den er kanskje litt såpete – en litt gammeldags såpelukt. Men så er det kanskje på tide å omfavne denne duften igjen? Den økende interessen for det gamle, italienske apoteket og parfymemerket Santa Maria Novella er et tydelig tegn på at dufttrender går i sykluser, og at vi er på vei tilbake i tiden. 13-åringene som ønsket å dufte som Blair Waldorf var kanskje simpelthen forut sin tid. Eller så er det et tidlig 2000-tall som er tilbake – ikke bare i moten, men også hos luktesansen.
Men ingen duft er for alle. Heller ingen dufttrend er for alle. Det finnes heldigvis et mylder av tendenser i en epoke – særlig i vår tid! Og det finnes heldigvis en kjerne av personlighet midt i alt mylderet, som trekker mot én duft fremfor en annen. Som gjør at vi holder fast ved den såkalte trend-noten sandeltre, eller innser at vi liker det sødmefylte kun i kombinasjon med noe pudret og matt. Og det er nettopp slik vi finner frem til vår egen signatur.
